Metallplettering er en prosess som innebærer å avsette et lag med metall på overflaten av et annet materiale. Dette gjøres for ulike formål, inkludert å forbedre utseende, forbedre korrosjonsmotstanden, gi slitestyrke og muliggjøre bedre konduktivitet. Det finnes flere forskjellige typer metallpletteringsteknikker, hver med sine unike bruksområder og fordeler. Her er noen av de vanligste typene:
Elektroplettering: Elektroplettering er den mest brukte metallpletteringsteknikken. Det innebærer å senke objektet som skal pletteres (substratet) ned i en løsning som inneholder metallioner av pletteringsmaterialet. En likestrøm føres gjennom løsningen, noe som får metallionene til å feste seg til substratets overflate og danne et jevnt og heftende metallbelegg. Elektroplettering brukes i ulike industrier, inkludert bilindustrien, elektronikk og smykker, for dekorative og funksjonelle formål.
Elektroløs beleggning: I motsetning til elektroplettering krever ikke elektroløs beleggning en ekstern elektrisk strøm. I stedet avsettes metallet på underlaget av en kjemisk reaksjon mellom et reduksjonsmiddel og metallioner i en løsning. Elektroløs beleggning er kjent for sin evne til å belegge komplekse former og ikke-ledende overflater. Det brukes ofte i produksjon av kretskort (PCB) og i industrier der presis tykkelseskontroll er nødvendig.
Nedsenkingsplettering: Nedsenkingsplettering er en enkel metode som innebærer å senke substratet ned i en løsning som inneholder et metallsalt. Metallionene i løsningen fester seg til substratets overflate og danner et tynt lag av det ønskede metallet. Denne prosessen brukes ofte til småskalaapplikasjoner og som et forbehandlingstrinn i andre pletteringsprosesser.
Vakuumavsetning (PVD og CVD): Fysisk dampavsetning (PVD) og kjemisk dampavsetning (CVD) er teknikker som brukes til å avsette tynne metallfilmer på substrater i et vakuummiljø. PVD innebærer fordampning av et metall i et vakuumkammer, etterfulgt av avsetning på substratets overflate. CVD, derimot, bruker kjemiske reaksjoner for å lage et metallbelegg. Disse metodene brukes i halvlederindustrien, optikk og dekorative belegg.
Anodisering: Anodisering er en spesifikk type elektrokjemisk plating som hovedsakelig brukes på aluminium og dets legeringer. Det innebærer å lage et kontrollert oksidlag på metalloverflaten. Anodisering gir forbedret korrosjonsbestandighet, forbedret slitestyrke og kan brukes til dekorative formål.
Galvanisering: Galvanisering innebærer å belegge jern eller stål med et lag sink for å beskytte mot korrosjon. Den vanligste metoden er varmgalvanisering, der underlaget senkes ned i smeltet sink. Galvanisering er mye brukt i bygge- og bilindustrien.
Tinnbelegg: Tinnbelegg brukes til å beskytte mot korrosjon, forbedre loddbarheten og gi et lyst, skinnende utseende. Det brukes ofte i matemballasjeindustrien (blikkbokser) og elektronikk.
Gullbelegg: Gullbelegg gir utmerket korrosjonsbestandighet, elektrisk ledningsevne og estetisk appell. Det brukes ofte i elektronikkindustrien, spesielt for kontakter og kontakter.
Krombelegg: Krombelegg er kjent for sine dekorative og korrosjonsbestandige egenskaper. Det brukes ofte i bil- og baderomsarmaturindustrien.
Hver type metallbelegg har sine fordeler og spesifikke bruksområder, noe som gjør dem til avgjørende prosesser i ulike bransjer. Valg av beleggmetode avhenger av de ønskede egenskapene til det ferdige produktet og materialene som er involvert.
Publisert: 07.09.2023
