En reverserende strømforsyning er en type strømkilde som er i stand til dynamisk å bytte polariteten til utgangsspenningen. Den brukes ofte i elektrokjemisk maskinering, galvanisering, korrosjonsforskning og overflatebehandling av materialer. Kjernefunksjonen er evnen til raskt å endre strømretningen (positiv/negativ polaritetsbytte) for å oppfylle spesifikke prosesskrav.
I. Hovedfunksjoner ved reverserende strømforsyning
1. Rask polaritetsbytte
● Utgangsspenningen kan veksle mellom positiv og negativ polaritet med kort koblingstid (fra millisekunder til sekunder).
● Egnet for applikasjoner som krever periodisk strømvending, som pulselektroplettering og elektrolytisk avgrading.
2. Kontrollerbar strømretning
● Støtter konstant strøm (CC), konstant spenning (CV) eller pulsmodus, med programmerbare innstillinger for reverseringstid, driftssyklus og andre parametere.
● Egnet for prosesser som krever presis strømretningskontroll, som elektrokjemisk polering og elektroavsetning.
3. Lav rippel og høy stabilitet
● Bruker høyfrekvent svitsje- eller lineær reguleringsteknologi for å sikre stabil utgangsstrøm/-spenning, noe som minimerer prosesspåvirkningen.
● Ideell for høypresisjons elektrokjemiske eksperimenter eller industriell maskinering.
4. Omfattende beskyttelsesfunksjoner
● Utstyrt med overstrøms-, overspennings-, kortslutnings- og overtemperaturbeskyttelse for å forhindre skade på utstyret under polaritetsbytte.
● Noen avanserte modeller støtter mykstart for å redusere strømstøt under reversering.
5. Programmerbar kontroll
● Støtter ekstern trigger (som PLS- eller PC-styring) for automatisk reversering, egnet for industrielle produksjonslinjer.
● Muliggjør innstilling av reverseringsperiode, driftssyklus, strøm-/spenningsamplitude og andre parametere.
II. Typiske bruksområder for reverserende strømforsyning
1. Elektropletteringsindustrien
● Pulsreversert strøm (PRC) elektroplettering: Periodisk strømreversering forbedrer beleggets ensartethet, reduserer porøsitet og forbedrer vedheft. Vanlig brukt i edelmetallplettering (gull, sølv), PCB-kobberplettering, nikkelbelegg osv.
● Reparasjonsbelegg: Brukes til å restaurere slitte deler som lagre og former.
2. Elektrokjemisk maskinering (ECM)
● Elektrolytisk avgrading: Løser opp grader med reverserende strøm, noe som forbedrer overflatefinishen.
● Elektrolytisk polering: Brukes på rustfritt stål, titanlegeringer og andre presisjonspoleringsapplikasjoner.
3. Korrosjonsforskning og -beskyttelse
● Katodisk beskyttelse: Forhindrer korrosjon av metallkonstruksjoner (som rørledninger og skip) med periodisk reverseringsstrøm.
● Korrosjonstesting: Simulerer materialoppførsel under vekselstrømretninger for å studere korrosjonsmotstand.
4. Batteri- og materialforskning
● Testing av litium-/natriumionbatterier: Simulerer endringer i lade- og utladningspolaritet for å studere elektrodeytelse.
● Elektrokjemisk avsetning (ECD): Brukes til å fremstille nanomaterialer og tynne filmer.
5. Andre industrielle applikasjoner
● Elektromagnetkontroll: For magnetiserings-/demagnetiseringsprosesser.
● Plasmabehandling: Brukes i halvleder- og solcelleindustrien for overflatemodifisering.
III. Viktige hensyn ved valg av reverserende strømforsyning
1. Utgangsparametere: Spennings-/strømområde, reverseringshastighet (koblingstid) og justeringsmulighet for driftssyklus.
2. Kontrollmetode: Manuell justering, ekstern trigger (TTL/PWM) eller datastyring (RS232/GPIB/USB).
3. Beskyttelsesfunksjoner: Overstrøm, overspenning, kortslutningsvern og mykstartbeskyttelse.
4. Applikasjonsmatch: Velg passende effektkapasitet og reverseringsfrekvens basert på spesifikke prosesser som galvanisering eller elektrokjemisk maskinering.
Reverserende strømforsyninger spiller en viktig rolle i elektrokjemisk maskinering, galvanisering og korrosjonsbeskyttelse. Deres viktigste fordel ligger i programmerbar polaritetsbryting, som optimaliserer prosessresultater, forbedrer beleggkvaliteten og forbedrer materialforskningen. Valg av riktig reverserende strømforsyning krever en omfattende evaluering av utgangsparametere, kontrollmetoder og beskyttelsesfunksjoner for å møte kravene i ulike applikasjonsscenarier.
Publisert: 25. september 2025
